SARA ALEXANDRA


SaraAlexandra, 22 år, Oslo. Lever livet slik alle andre gjør. Her vil du kunne lese & se litt av hvert. Meninger, tanker, antrekk, irritasjoner, anbefaling osv. Jeg legger ikke skjul på hvem jeg er. Lever med en kronisk sykdom kalt Morbus Crohn.

Forside // Kontakt // Om Meg
Facebook // Twitter // Bloglovin


SISTE INNLEGG


HELGENS BLOGG



KATEGORIER


12 MÅNEDER


LINKER


ANNONSER


Morsomme gaver og gavetips på CoolStuff.no








Living With This Disease



- Må ta blodprøver ofte for å sjekke betennelser.
- Jerninfusjon og b12 sprøyter er viktig for kroppen min. + rikelig med vitaminer.
- Må på do 10x mer enn normale mennesker.

- Jeg må holde meg unna noe mat/drikke. Enklere for meg å nevne hva jeg faktisk kan spise.
- Kan fort bli kalt for lat, siden jeg sover så mye og ikke har energi. Sykdommen sliter ned alt av energi...
- I tillegg til Morbus Crohn er jeg laktoseintolerant. Herlig...

- Måtte opereres i 2007 da jeg hadde hull i tarmen, trange partier og nesten tarmslyng. 
- Kan få feberfølelse uten å faktisk ha feber.
- Må alltid planlegge hva jeg skal spise (om jeg spiser i det hele tatt) før jeg skal noe. 

 Er du frisk å rask? eller har du noen mangel av vitaminer/jern eller en kronisk sykdom? 





Everything Will Be Ok



  Jeg er sliten, lei, trøtt, vrang, sinna og alt på en gang. Ingen god følelse, og slik har det vært den siste uken. For mange tanker på en gang, og kræsj. I tillegg til det er sykdommen min slem mot meg, og jeg har ofte vondt. Attpåtil mottok jeg et brev i posten om at jeg har minimalt med b12 i kroppen, noe som også er grunnen til at energinivået er under 0.. Så jeg har valgt å putte bloggen litt ved siden, og ta meg fri til å rydde opp i tankene i allefall. Kommer til å kommentere tilbake på de to siste innleggene nå, også tar jeg meg velfortjent "ferie" fra bloggen. Regner med at jeg er tilbake på torsdag, kanskje allerede imorgen. Merker jo bare ved å skrive dette at jeg blir stressa, for jeg vil så absolutt ikke skuffe de leserne jeg har. // Hvordan har du det for tiden?  





You Readers Are So Cute





♥ Det som er positivt med å være sjuk er at man plutselig får mat & drikke i hytt og pine. Mormor kom med masse sjokoladepudding, creme bruleè og iste. Bare teit jeg ikke klarer å spise halvparten av det. Tok en paracet igår for å klare å spise litt mat, men når den hadde fått virkning var jeg ikke sulten lengre. Dere er så søte kjære lesere. Det er koselig at dere sier god bedring til meg, blir bittelitt glad inni meg. Nå skal jeg slappe av videre med disney channel, blogglesing, hvile halsen og håpe jeg blir bedre. Skal ta fire piller hver dag fremover for å ta knekken på streptokokkene i halsen min. Synes egentlig det er kjedelig å være hjemme syk, men det trengs så jeg blir helt frisk og rask. // Hvem tar vare på deg når du er sjuk? 





STAYING IN BED





Blir det null jobb på meg i kveld. Kjennes ut som jeg har en kraftig hodepine, bare lokalisert i halsen/mandlene. Munnen min vil ikke åpne seg mer enn 4 cm, og det å prøve å prate kan jeg bare glemme. Tørster ihjel gjør jeg også, men får bare skylt munnen. Herlige greier. Får se hva legen sier når jeg skal dit kvart på tre. Men nå skal jeg prøve å få litt mer søvn inn i systemet om jeg klarer. Håper dere søte lesere får en bedre dag enn det jeg kommer til å ha! Lagt noen planer?





LOOKS LIKE I'M PREGNANT






Men NEI jeg er ikke det. Det er bare den dumme magen min som blåser seg opp til tusen. Ser det ikke fint ut? Jovisst gjør det det. Magen min så sånn ut igår når jeg kom meg til mamma etter jeg hadde matet rottene hjemme. Nå vet jeg i allefall at jeg vil kle en liten babymage når den tiden kommer. (jada mamma, det er en god stund til) Mamma lagde forresten pannekaker til meg igår. Så jeg trøkte i meg massevis. Hender det magen din ser slik ut?





FOUR YEARS AGO




For fire år siden på denne tiden lå jeg på sykehuset. To dager før jul kunne jeg dra hjem etter jeg hadde blitt operert den 18/12/07. Det er rundt disse tider jeg er takknemlig for at de fant ut at jeg trengte å operere. Det var så mye galt som foregikk inne i magen min. Jeg hadde trange partier i tarmen, hull i tarmen, væskeansamling foran livmoren og en begynnelse på tarmslyng. Det er en del på en gang, ikke rart jeg den siste tiden hadde det veldig vondt. Jeg er takknemlig for at de opererte meg i tide, slik at jeg er her den dag i dag. Det er en utrolig herlig følelse i grunn. Har du operert før?





A LIFE WITH CROHNS



Jeg fikk et spørsmål her om dagen om jeg ikke kunne skrive litt om hvordan det er å leve med Crohns. Og selvfølgelig kan jeg det, for det er ingen hemmelighet. Crohns er en stor del av hvem jeg er, på godt og vondt. Mest vondt vel å merke. En dag med Crohns kan sees på som når du har spist noe dårlig mat og har utrolig vondt i magen. Alle har vel kanskje opplevd litt løs feriemage eller matforgiftning? Vel sånn er det hver dag for en som lever med Crohns. 


Det at jeg fikk denne sykdommen har på en måte forandret meg. Jeg føler at jeg ikke kan gjøre hva jeg vil lengre. Men egentlig er det helt feil. Selv om jeg har en kronisk sykdom, så skal jeg ikke la den styre meg. Jeg må selv styre sykdommen. Det er ikke noe man blir kvitt, man er stuck med sykdommen til man tar sitt siste åndedrag. Litt trist, og skal ærlig innrømme at jeg noen ganger gråter over at jeg har denne sykdommen. Men jeg vil så absolutt ikke at folk skal synes synd på meg av den grunn! Værste jeg vet. For jeg fungerer jo som en helt vanlig person, jeg bare går på do litt oftere. Veldig mye oftere.. 

Filmen over viser litt om hvordan det er å være en UC eller Crohns pasient.  Kjenner du noen med Crohns? Hvordan tror du en slik sykdom ville forandret deg?





ONE GOOD & ONE BAD



Først tar vi den gode nyheten og den er at jeg mottok en mail fra Plan Norge. De spurte om de kunne publisere noe jeg hadde skrevet til dem i medlemsbladet deres Planposten. Og selvfølgelig svarte jeg ja. Jeg er stolt over å kalle meg selv fadder. Stolt over å kunne hjelpe de i litt fattigere land. Stolt over å kunne lære å kjenne to vidunderlige jenter! Nok en gang, hva er vel 500 kr i måneden for meg? Det er 500 kr som helt sikkert ville blitt brukt på noe tull, men nå går de til noe viktig i stedet. 

// fortsetter under bildet

Men over til den dårlige nyheten.. Jeg åpnet et brev fra legen min igår. Og tror du ikke jeg er bekreftet laktoseintolerant? Å joda. Kan livet mitt bli mer vanskelig og komplisert? Var det ikke nok med at jeg har en kronisk sykdom i magen.. Tydeligvis ikke. Har jo alltid fått ekstra vondt i magen av melkeprodukter, men trodd det var pga sykdommen i magen. Men nå får jeg vel bare boikotte melkeprodukter da, om jeg klarer. Jeg elsker melkeprodukter, danonino drikkeyogurt, Q sjokomelk, litago, milkshake fra Mc'rn... aaaaaah.. Teit. Har du fått noen gode eller dårlige nyheter i det siste? I så fall hva da?





I NEED A DOCTOR




Tre infeksjoner i magen. Null medisiner. Ingen matlyst. Null energi. Masse søvn. Jeg skal til legen min i halv fire tiden, og høre om jeg kan få noen medisiner. Vet ikke om jeg får det, men er verdt ett forsøk. Så skal jeg ta dagen min med ro. Vet ikke om jeg får noen sykmelding, men håper på det. For jeg trenger virkelig all tid i verden på å sove. Høres kanskje litt teit ut, men sånn går no dagan! Jeg skal i alle fall se masse på tv, være på iChat, sove, prøve å få opp matlysten og sove litt mer. Loves it! Håper alle andre får en super duper dag videre i alle fall. 

Hva skal du finne på for no gøy i dag?





HVA SKAL MAN SI?




Alt jeg ønsker for tiden er å sove. Jeg er helt utmattet etter all jobbingen i det siste. Og på en måte føler jeg at kroppen min har sagt takk for seg. Ikke nok med at jeg er kronisk sjuk i magen, så tror jeg jaggu jeg er kronisk trøtt også! Jeg har ingen energi til overs. Jeg har pumpet jern på Ullevål sykehus 6 ganger nå, men er jeg noe piggere? ehh, nei.. Sykesøstra sa man som regel får mer energi av 2 bokser.. Nå ja, legen next? Tom for p-piller er jeg også. Hurra for meg. Immunforsvar, hva er det for no? Kom tilbake er du snill, du er savnet. Jeg liker å syte, kan ikke du synes synd på meg da! Nei, nå får jeg slenge av meg klæra og hoppe til køys. Alene vel å merke. Ensom ulv? Ja, ho sitter her. Men godt er det, i blandt! Noen andre som ikke eier energi eller? Natta i alle fall.





I CAN'T EAT THIS






Har du noe magen ikke tåler?

Ikke glem konkurransen min HER, hvor du kan vinne valgfritt deksel til din iPhone! (AVSLUTTET)

//bildene er fra we heart it





I USED TO BE SCARED



.. Jeg pleide å være redd for å vise magen min. Helt siden operasjonen i 2007. Syntes arret mitt var så stygt. Jeg pleide faktisk å ta foundation over så det ikke skule være synlig.


Men nå har jeg lært meg å være stolt over det. Jeg overlevde faktisk! Så nå har jeg det mye gøy med arret mitt. Røverhistorier som at jeg har tatt keisersnitt, eller at noen i Tallinn prøvde å ta ut innvollene mine når jeg var på do. Ja sånne syke historier. Ingen som går på de, bare noen få.


Nå bruker jeg piercingen min ekstra godt for å pynte på arret mitt. Og jeg er så utrolig glad for at piercinghullet ikke ble borte under operasjonen! Man kan jo se hvor nærme arret går ved hullet der. Tror jeg hadde vært mer missfornøyd om de hadde rota seg borti der og hullet ble borte!

Har du noen arr?







YOU'VE HURT ME. REALLY BAD



Når jeg våknet opp i dag så armen min slik ut...


Og etter noen timer på jobb så den slik ut..



Er jo blå, rød og alt mulig rart! Dumme sprøytestikk.. Er betent i hele armen tror jeg. Klarer ikke bøye den helt eller strekke den helt ut. Og imorgen skal jeg bli stukket på nytt igjen. Håper virkelig ikke jeg får ho samme!!






SPRØYTENARKOMAN



Først klarte hun å stikke hull feil og prøvde å rette den inn igjen før ho forstod at hun måtte stikke på nytt (det store stikket). Også når ho stakk på nytt fikk den ikke ordentlig kontakt med blodåren, så ho bare vrei den inni der. Og nå har jeg vondt i hele armen, og en kul der ho stakk pluss en kul lengre ned på armen! Og det gjør så vondt. Ho skal hvertfall ikke få stikke noen nåler i meg igjen! Det øverste lille stikket er fra sist gang jeg var der. Dryppert behandlet meg nok ikke like bra som Skybert gjorde.. Han hadde visst ikke savnet meg da!


Men jeg ble i litt bedre humør når jeg fikk lilla bånd rundt stikkene da! Nå er det bare 4 ganger igjen av jern infusjonen!





SKYBERT HADDE SAVNA MEG



Møt Skybert, han er min venn..


Jeg ser opp til Skybert, fordi han er med på å gjøre meg frisk!

Selv om han er med på at hele armen min blir kald å svir av jern infusjonen.


Men jeg fikk ett søtt knæsj oransj bånd rundt armen etterpå, og da ble jeg enda mer fornøyd! Det var nesten så jeg spurte om å få med ett til hjem siden det var så knæsht å fint! hihi Jeg får hilse på Skybert 5 ganger til..

Jeg gleder meg til å se deg igjen kjære Skybert!





ETT INNBLIKK (VIDEO)



.. i hvordan det er å ha den kroniske sykdommen jeg har. Er ikke alltid like enkelt. Og det er rett og slett en sykdom jeg ikke engang unner min værste fiende.. Selv om man fint kan leve med det er det utrolig vanskelig til tider..

Hadde du klart deg med denne sykdommen?





VAR DET GODT?



Kom til Ullevål sykehus, og så nok sånn ut når jeg ventet på å bli ropt opp


Så kom legen og da måtte jeg prøve å ikke være så nervøs


Måtte skifte til en bukse med hull i rompa og da ble jeg litt skeptisk


Men så fikk jeg en sprøyte 


og enda en sprøyte


også gråt jeg litt fordi det gjorde så vondt med slangen...


Så ble undersøkelsen ferdig og jeg kunne spise hva jeg ville!!


HVA HAR DU GJORT I DAG?
 





ULLEVÅL SYKEHUS



I hele helgen skal jeg faste, drikke vann/saft og tømme tarmene mine! Herregud, jeg kommer til være utsultet på mandag etter koloskopien.. Magen behandler meg ikke så bra for tiden. Går ofte oppblåst og ser ut som jeg er gravid. Får nesten ikke igjen buksa mi på jobb, og det er jo ikke så altfor bra. Er det vel?

Gruer meg litt til koloskopien denna gangen. Kjøre en slange rett opp i ræva og inn i tarmene! Høres det fristende ut eller? Hmm, don't think so. Heldigvis får jeg noe avslappende sprøyte, men får nok ikke så mye som jeg gjorde når jeg tok det sist. Haha. Jeg lo så jeg grein etter den gangen. Og sykepleier'n lo fælt. Hadde jo vært inne å tatt slange nedi munn dagen før og grini når jeg hadde kommet ut. Og når jeg kom ut fra å hatt en slange langt oppi huttiheita var jeg bare glad og munter! Herlighet.. 

Og jeg er super redd for å spise noe galt før jeg skal på koloskopien. Fem dager før så skal man ikke spise ditten og datten. Men tror nok jeg har glemt meg litt, og spist noe jeg egentlig ikke skulle ha spist. Nåja, det får gå som det går! Skal spise ett festmåltid i dag! Godt man har lambi! 

Angrer på at jeg ikke tok bilde når jeg var kommet ut fra operasjonen min. Husker så vidt hvordan det så ut. Men rødt var det, og nå er det blitt ganske pent. 

Minner på spørsmålsrunden min HER





ER DET FLER DER UTE?



Noen ganger kan man føle seg ganske ensom her i verden når Crohns faktisk ikke er en så veldig "kjent" sykdom blant folk. Jeg tror nok at det er mye vanligere i statene at folk vet om det. Når jeg første gang nevnte sykdommen for venner og kjente visste de selvfølgelig ikke hva det er. Og for å si det slik, jeg fikk heller ikke så mye informasjon av legene etter jeg ble operert noen dager før juleaften i 2007. Og fikk heller ingen informasjon da jeg fikk en time for å prate med legene. Alt jeg vet om Crohns har jeg lest meg frem til på nett. Og litt hjelp fra fastlegen min. Man kan føle seg ganske ensom i blant med denne sykdommen. Eller som jeg liker å kalle det, forbannelsen! For til tider er det faktisk jævlig å være meg! Det å måtte faste før jeg skal drikke alkohol, på kino osv. Det tar virkelig på kroppen.. Men jeg prøver så godt jeg kan å leve dag for dag å bare ta det som det kommer! Hurra for meg!





EN TRØTT SJUKLING



Jeg sitter her å er ganske forbanna for øyeblikket! Er det virkelig mulig? Blir ikke alle tildelt immunforsvar når de blir født? Vel, jeg var der kanskje ikke når de delte ut, for det her er værre enn værst! Hater å være sjuk, og når 80% av livet mitt eller mer innholder sjukdom er alt bare møkk.. Jeg går rundt småsyk hele tiden. Er det ikke magen, så er det feber, blærekatarr, forskjølelse eller et eller annet. Jeg er jo typ aldri frisk! Jeg ber den jævla crohnssykdommen dra til helvette! Virkelig.. Bare noen tar på meg blir jeg sjuk, eller puster på meg! Og jeg må si meg lei av det til de grader!! Helt siden jeg hadde omgangssjuken i starten av februar har magen min forandret seg helt til det motsatte av vanlig. Og attpå til nå sitter jeg her å må tisse hvert 5 sekund! Skal til Ullevål sykehus i dag 11:15, og prate med de om sykdommen for jeg vil ha en koloskopi igjen for å sjekke tilstanden! Får spørre om han kan være så snill å skrive ut noen piller til blærekatarren i samma slengen! Nå vel, jeg får sminke meg litt så jeg ikke skremmer alle jeg møter på!

Trøtt i trynet ja? Kan vel være noe med at jeg våknet ved 5 tiden av at jeg måtte TISSE.. Herregud!!





GANSKE SLITEN FOR TIDEN



Har nesten ingen energi til overs føler jeg. Magen gjør oftere vondt, og febern tar meg. Vel, sånn går det når man ikke eier immunforsvar i det hele tatt.. Bare noen puster på  meg blir jeg sjuk, retten og sletten. Og hvis jeg anstrenger meg for mye på jobb blir jeg bare dårlig. Det er ikke enkelt å leve med Crohns noen ganger. Alt er bare bæsj, sånn bokstavelig talt. Ja, høres ekkelt ut. Men noen må faktisk leve med det. Dessverre ble jeg en av dem. Men på den gode siden har jeg blitt kjent med noen som har den samme sykdommen, og det er godt å prate ut med noen som forstår seg på det hele.

Det er alltid noen som blir sure på meg fordi jeg ikke orker noen ting. Og det er fordi jeg må spare energien min til jobb, ellers klarer jeg meg ikke gjennom dagen. Men jeg får være glad for at jeg faktisk er en av dem som jobber 100% og ikke må på sykehuset hele tiden.

To kjendiser som har Crohns:

Kjenner du noen med Crohns?





FOSTERSTILLING



Ligger i fosterstilling i senga nå. Magen behandler meg ikke noe pent! Var nære gråten i sted! Kjennes ut som ti kniver blir stukket langt inn i magen min.. Herlig følelse veit jeg! Håper virkelig det bedrer seg over natta.. Har nemlig Tattoo time kl 10:00 imorgen. Men uansett om jeg har vondt eller ikke skal den tatoveringen på meg imorgen!


HAR DU NOEN TATOVERINGER?

// privat
De to jeg har på håndleddene. Bildet er fra noen timer etter de ble tatt.





MY STORY



Sommeren 2006

Første gangen jeg opplevde smerter utenom det vanlige var jeg på ferie i utlandet. Husker så godt hvordan jeg lå på badet i fosterstilling å ikke hadde sjans til å gjøre noe. Jeg klarte ikke reise meg opp, klarte ikke skrike ut. Bare lå der som det lille barnet helt hjelpesløs. (Så dramatisk var det kanskje ikke, men føltes sånn ut) Jeg dro til fastlegen min med en gang ferien var slutt. Der tok jeg en rekke prøver, og jeg ventet i "spenning" på hva det kunne være. Vel, det var ikke matforgifting. Og de fant heller ikke ut noe annet.

Sogn Vgs 2006
Da jeg begynte på sogn gikk alt fint i første omgang. Men etterhvert følte jeg ikke for å gå på skole. Man blir jo fort skolelei når man har gått på skole mesteparten av livet sitt. Jeg var heller ikke så bra i formen. Jeg gikk ofte rundt med vondt i magen, men tenkte ikke noe mer på det. Etterhvert sluttet jeg å gå på skolen, og fraværet ble skyhøyt. Jeg gikk ofte ut av døren når mamma skulle dra på jobb, for så å låse meg inn igjen å krype under dyna.

Jeg jobbet i barnehage i 2 måneder i mellom tiden, helt til energien min tok slutt.

Etterstad Vgs 2007
Jeg begynte så på en ny skole, i håp om at det skulle gå bedre denne gangen. Og energien var på plass og jeg følte meg topp! Jeg fikk den beste læreren og noen av de herligste klassekameratene! Men selvfølgelig begynte magen å bli vrang igjen og jeg hadde mye vondt. Etter mye legebesøk, ble jeg sendt til Ullevål sykehus 2 Desember 2007. De fant ingenting og sendte meg hjem igjen. Mamma ble sint, jeg ble sint og legen min ble sint. Så vi prøvde igjen dagen etter.

Den 3 Desember havnet jeg på akuttmottaket, og ble rullet opp til ett rom senere på kvelden. Jeg fikk drypp og de tok blodprøver osv. Første natten var ganske skummel husker jeg, da jeg måtte dele rom meg en gammel dame som luktet urin. Jeg måtte på mange undersøkelser, men ingen fikk frem noe verdt å vite. Helt til de fant en slags lomme foran livmoren som var fylt med væske. De bestemte seg for at de skulle stikke en lang nål ned gjennom magen min for å ta en prøve av det som var der. Heldigvis for meg, lå det noe i veien så de fikk ikke til det.

Etter 2 uker på sykehuset begynte ting å gå fremover. Jeg var på gastroskopi og koloskopi. Og ved koloskopien fant de ut at det var innsnevringer på tarmen, fistler og en aldri så liten tarmslyng på vei.Jeg begynte å faste til selve operasjonen, da de kom dagen operasjonen skulle være å sa de måtte ta det imorgen i stedet. Husker fortsatt den følelsen av å være utrolig sur å bitter!

Jeg var jo kjempe sulten, ikke det at jeg fikk i meg så mye mat. Den 18 Desember ble jeg fraktet til operasjonssalen. Jeg husker ikke så veldig mye, da jeg fikk noen piller før jeg kom dit siden jeg var så nervøs.
Eneste jeg husker er at jeg lå i en stol eller ett bord, og noen hansker. En stund senere våknet jeg opp i barneavdelingen nyoperert. Og det første jeg sa var noe med at jeg måtte sette inn piercingene før hullene grodde. Jeg var ganske sliten etter operasjonen, og sov mye. Det var vanskelig å reise seg opp, og holde øynene åpne.

Men jeg er utrolig takknemlig for at jeg hadde masse sykebesøk både før og etter operasjonen! Og er super takknemlig for at moren min sto på å fikk meg til å dra til legen og ordnet så å si alt for meg! Jeg må takke legen min også for at han gjorde alt han kunne for å få meg inn på sykehuset i tide.



Arret var mer rødt før, men nå etter noen år har det blitt mer "usynlig".( De fjernet 50 cm tynn/tykktarm. Blindtarmen tok de også. )





hits