SARA ALEXANDRA


SaraAlexandra, 22 år, Oslo. Lever livet slik alle andre gjør. Her vil du kunne lese & se litt av hvert. Meninger, tanker, antrekk, irritasjoner, anbefaling osv. Jeg legger ikke skjul på hvem jeg er. Lever med en kronisk sykdom kalt Morbus Crohn.

Forside // Kontakt // Om Meg
Facebook // Twitter // Bloglovin


SISTE INNLEGG


HELGENS BLOGG



KATEGORIER


12 MÅNEDER


LINKER


ANNONSER


Morsomme gaver og gavetips på CoolStuff.no









MY STORY



Sommeren 2006

Første gangen jeg opplevde smerter utenom det vanlige var jeg på ferie i utlandet. Husker så godt hvordan jeg lå på badet i fosterstilling å ikke hadde sjans til å gjøre noe. Jeg klarte ikke reise meg opp, klarte ikke skrike ut. Bare lå der som det lille barnet helt hjelpesløs. (Så dramatisk var det kanskje ikke, men føltes sånn ut) Jeg dro til fastlegen min med en gang ferien var slutt. Der tok jeg en rekke prøver, og jeg ventet i "spenning" på hva det kunne være. Vel, det var ikke matforgifting. Og de fant heller ikke ut noe annet.

Sogn Vgs 2006
Da jeg begynte på sogn gikk alt fint i første omgang. Men etterhvert følte jeg ikke for å gå på skole. Man blir jo fort skolelei når man har gått på skole mesteparten av livet sitt. Jeg var heller ikke så bra i formen. Jeg gikk ofte rundt med vondt i magen, men tenkte ikke noe mer på det. Etterhvert sluttet jeg å gå på skolen, og fraværet ble skyhøyt. Jeg gikk ofte ut av døren når mamma skulle dra på jobb, for så å låse meg inn igjen å krype under dyna.

Jeg jobbet i barnehage i 2 måneder i mellom tiden, helt til energien min tok slutt.

Etterstad Vgs 2007
Jeg begynte så på en ny skole, i håp om at det skulle gå bedre denne gangen. Og energien var på plass og jeg følte meg topp! Jeg fikk den beste læreren og noen av de herligste klassekameratene! Men selvfølgelig begynte magen å bli vrang igjen og jeg hadde mye vondt. Etter mye legebesøk, ble jeg sendt til Ullevål sykehus 2 Desember 2007. De fant ingenting og sendte meg hjem igjen. Mamma ble sint, jeg ble sint og legen min ble sint. Så vi prøvde igjen dagen etter.

Den 3 Desember havnet jeg på akuttmottaket, og ble rullet opp til ett rom senere på kvelden. Jeg fikk drypp og de tok blodprøver osv. Første natten var ganske skummel husker jeg, da jeg måtte dele rom meg en gammel dame som luktet urin. Jeg måtte på mange undersøkelser, men ingen fikk frem noe verdt å vite. Helt til de fant en slags lomme foran livmoren som var fylt med væske. De bestemte seg for at de skulle stikke en lang nål ned gjennom magen min for å ta en prøve av det som var der. Heldigvis for meg, lå det noe i veien så de fikk ikke til det.

Etter 2 uker på sykehuset begynte ting å gå fremover. Jeg var på gastroskopi og koloskopi. Og ved koloskopien fant de ut at det var innsnevringer på tarmen, fistler og en aldri så liten tarmslyng på vei.Jeg begynte å faste til selve operasjonen, da de kom dagen operasjonen skulle være å sa de måtte ta det imorgen i stedet. Husker fortsatt den følelsen av å være utrolig sur å bitter!

Jeg var jo kjempe sulten, ikke det at jeg fikk i meg så mye mat. Den 18 Desember ble jeg fraktet til operasjonssalen. Jeg husker ikke så veldig mye, da jeg fikk noen piller før jeg kom dit siden jeg var så nervøs.
Eneste jeg husker er at jeg lå i en stol eller ett bord, og noen hansker. En stund senere våknet jeg opp i barneavdelingen nyoperert. Og det første jeg sa var noe med at jeg måtte sette inn piercingene før hullene grodde. Jeg var ganske sliten etter operasjonen, og sov mye. Det var vanskelig å reise seg opp, og holde øynene åpne.

Men jeg er utrolig takknemlig for at jeg hadde masse sykebesøk både før og etter operasjonen! Og er super takknemlig for at moren min sto på å fikk meg til å dra til legen og ordnet så å si alt for meg! Jeg må takke legen min også for at han gjorde alt han kunne for å få meg inn på sykehuset i tide.



Arret var mer rødt før, men nå etter noen år har det blitt mer "usynlig".( De fjernet 50 cm tynn/tykktarm. Blindtarmen tok de også. )



I CROHNS ,  4 Kommentarer


  

Heidi
Jeg vil bare takke for at at du er så åpen om sykdommen. Min kjære mor sliter med Ulcerøs kolitt, og møter ikke alltid like mye forståelse på sin arbeidsplass, trolig pga. uvitenhet og at folk ikke forstår hvor plagsomt det er å leve med en kronisk fordøyelsessykdom. Jeg ønsker deg alt godt videre, og gratulerer med publiseringen i Planposten! :)
10.11.2011, 19:13
Andrea Nepstad
Kjempe tøft av deg å skrive så åpent om sykdommen din!! Høres helt grusomt ut!! Du virker som ei sterk jente :)
16.11.2011, 11:35
Blogg: http://andreadorotheanepstad.blogg.no
Haldis
Oi... du har nok hatt det litt tøffere enn meg.

Siden jeg var så liten, ga de modulen en sjanse. Det var det ENESTE jeg kunne "spise" på seks uker. I juletiden... Gikk også rundt med vondt i magen, men turte ikke å gå til legen, derfor tidde jeg om det til mamma, men jeg er glad jeg sa det til slutt, fordi det kunne gått mye verre..
31.12.2011, 14:18
Blogg: http://hasit.blogg.no
Natalia Rebeca
Hei. Så utrolig tøff du er som tørr å skrive om dette. Jeg har også slitt lenge med magen, litt over 2 år før jeg i august fikk diagnosen morbus crohn. Fra august-oktober var jeg bare på sykehuset. Inn og ut hele tiden, rundt 15 ganger. Helt forferdelige smerter, mange kilo har rast ned. Nå mot jul ble det så ille, ble sendt med ambulanse og 2 ganger til akutten, da mente kirurgene at eneste mulighet var operasjon siden medisin ikke funket. Nå er det 13 dager siden operasjonen og jeg begynner å komme meg. Du kan lese mer på min anonyme blogg: dagengjennom.blogg.no har skrevet min historie. Håper vi kan ha kontakt.
01.02.2012, 22:01

Legg igjen noen søte spor..

Navnet ditt

Mail adresse
        
Blogg
        
Hva har du på hjertet?



hits